Radon

Hva er radongass?

Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som forekommer i berggrunnen i store deler av Norge og spesielt i områder der berggrunnen består av alunskifer eller granitt. Dette kan bli et helseproblem når gassen lekker ut av berggrunnen og havner i inneluften i boliger. Radon i inneluften øker risikoen for lungekreft. Ifølge Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) bør ikke radonnivået i en bolig overstige grenseverdeien på 200 Bq/m3. Hvis radonnivået i en bolig er målt til mer enn 100 Bq/m3 bør det gjøres tiltak for å redusere nivået.

Radongass aktsomhet

Ved å søke på en adresse her på Eiendominfo.no vil du få en indikasjon på aktsomhetsnivået for området eiendommen ligger i. Aktsomhetsnivået er en av kategoriene:

  • Særlig høy. Her består områdets geologi av alunskifer og det vil med stor sannsynlighet være forhøyde konsentrasjoner av radongass.
  • Høy. I disse områdene vil minst 20% av boligene ha radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet.
  • Moderat til lav. I disse områdene vil opptil 20% av boligene ha radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet.
  • Usikker. I disse områdene er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig for å kunne gi en indikasjon på radonnivåer.

Datagrunnlag for radongass

Det er vikitg å merke seg at data knyttet til radonaktsomhet som presentert på eiendominfo.no ikke er ment som et nøyaktig mål for radonkonsentrasjoner i enkeltboliger. Forekomst av radon i enkeltboliger vil være avhengig av en rekke faktorer som alder på bolig, i hvor stor grad boligen er ventilert og om spesifikke tiltak mot radon er utført. Aktsomhetsnivået vi oppgir vil derimot gi en indikasjon på radonforekomsten i området boligen ligger i. Skal du kjøpe bolig, er det nyttig å merke seg at en eventuell radonmåling er dokumentert i salgsdokumentene. Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) anbefaler alle å utføre radonmålinger i sin bolig.

Datagrunnlaget for vår sammenstilling av radonaktsomhet er hentet fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) og er publisert under Norsk lisens for offentlige data.